Denne blogen har vel ikke sett dagens lys på gudvethvormange år. Jeg husker jeg likte denne bloggen veldig godt. Den var trivelig. Nå er den bare et resultat av fortiden. Fortid er noe jeg aldri har likt. Jeg har aldri likt å vite at jeg mest sansynlig glemmer mesteparten. Alle de vanlige tingene, alle de vanlige dagene. Man husker bare de storslagene tingene, og de høyeste toppene. Aldri likt. Jeg vil heller huske de vanlige dagene, de vanlige tingene. Det jeg gjorde på en kjedelig dag, som var kjedelig. Det er det hjernen burde bruke kapasitet på å huske. De storslagene tingene blir jo lagra uansett?

Tullete hjernen.