Jeg sitter på jobben, og tro meg, det er god grunn for å flykte til klubbhuset. Nå sitter jeg bare og teller dager til jeg kommer meg ut herfra. I dag satt jeg faktisk ny "jeg vil ikke vere her"-rekord. Men enda har jeg 4 månder igjen.
Aldri før har jeg vert så klar for forandring. Jeg gleder meg til sommeren. Det er midt i beste sesongen for ski og snowkiting, og for første gang jeg kan huske, gleder jeg meg til sommer.
Verst er det når jeg ser på folka rundt meg her. Jeg får angst når jeg ser hvordan de gror fast i sitt personlige, lille helvete. Og allerede begynner jeg å merke de første symptomene:
Tiden flyr forbi, jeg blir mer og mer likegyldig, kaffeforbruket er enormt, dårlig humor, og kjedebrev.
Det er sikkert mye gøy i pilleveien for de som ønsker å ha et slikt liv. Men jeg skal komme meg bort. Bare litt til nå...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
... og dette fra mannen som aldri klarte å somle seg til å få seg egen bloggSKRÅSTREKhjemmeside. Ikke for å undervurdere deg, men jeg hadde ikke forventet at du skulle skrive et så pent og reflektert innlegg.
Som jeg pleier å si til menneskene jeg har kommandoen over på min jobb, To Tomler Opp (med gestikulering). Ja, Kiwi har gjort meg skikkelig teit. Men heldigvis er jeg klar over det. Sånn som deg. Og det er bra :)
Ååååneeeiiii, jeg har ikke noe å gjøøøøreee! Jeg sitter bare og dasseeeeeer! Stakkars meeeeeg...
Neida. Stå på, you can do it! Gå og barrikader blitz eller noe, så får du litt action. De går jo bare og venter på at politiet skal kaste dem ut oppi der så de får slåss litt sånn som heldiggrisene i københavn.
he he, tok litt tid før jeg skjønte det. sarkasme.
Legg inn en kommentar